Arne Barthold Cranner

Narvik-avisa FREMOVER 21de september 1996, journalist Finn Olsen:
Overskrift: TORDIVELEN OG VEPSEN….

Mens Arne Cranner og Geir Otnæs fredag framførte sin Prøysen-kabaret i Narvik, og sang om tordivelen og flua, tråkket en av ungene på vepsen som surret i lokalet. Det velvalgte stedet for å bidra med tekst og melodier av Alf Prøysen, var barnehageavdelingen “Røsslyng” i PingVinn. Kabareten ble en 45 minutter lang suksess, full av ypperlig norsk kultur.

ØSTLANDETS BLAD 21de februar 1997, journalist Gro B. Røiland:
Overskrift: KABARET PÅ KOLBOTN BIBLIOTEK: PRØYSEN PÅ PROGRAMMET

INGRESS: Vet dere hvem Prøysen er-, spør Arne B. Cranner barna på Kolbotn bibliotek. -Er det du-, spør en. -Han er død-, opplyser en annen. Et par-tre generasjoner etter at sangene ble laget, kjenner de aller fleste barn til Alf Prøysen.

KOLBOTN: De er profesjonelle Prøysen-tolkere, Arne B. Cranner og Reidar Aarsand på trekkspill. Duoen fra Oslo opptrer på fulltid med fire forskjellige kabareter basert på sanger av vår store visekunstner. I går var de for første gang på Kolbotn med barnekabareten “Hanan i Drammen”.

Også flere voksne og eldre var tilstede på forestillingen, selv om denne utgaven var spesielt tilrettelagt for barn. Men de fleste av oss finner fram barnet i oss når Prøysen står på repertoaret. For dette er sanger som har vært abc for foreldre og barn i et par-tre generasjoner.

Og “Kveldssang for Laffen”, “Lillebrors vise”, “Lille måltrost” og “Den første løvetann” har noe å si barn også i dag. Responsen fra de yngste blant publikum var upåklagelig. De som ikke sang med, lyttet andektig eller lot seg roe i senk på gulvet.

Men verden og ikke minst transmaken har forandret seg endel siden Prøysens tid. Langt færre enn forventet var enig med sangeren i at tran er forferdelig vondt. “Et vers om tran” ble det allikevel.

Selv om barna fremdeles nikker gjenkjennende til Prøysens viser, eller roper ut at “den har jeg på kassett”, er det langt færre enn før som kan teksten på visene. Det merket de to Prøysen-tolkerne. Men at visene er blitt for gammeldags for dagens barn, vil de ikke høre noe av: Er du spenna gæern! Å synge om “ettøringen min” er nok foreldet, i dag er det tyvekroningen. Men visene til Prøysen har en essens som aldri blir gammeldags. Det er noe med varmen i visene, og det er en varme som unger har behov for -, sier Arne B. Cranner.

RANA BLAD: 29de november 2002, journalist Ingvild T Eilertsen
Overskrift: PRØYSEN I BOKBUSSEN

RANA: Førsteklassingene på Alteren storkoste seg da Prøysen-trubadur Arne Cranner kom på besøk med bokbussen. Arne Cranner hadde virkelig grepet på de 12 elevene i førsteklasse, som fikk oppleve musikeren i bok-bussen.

Pratsomme unger

Ingen skal si at ikke Arne Cranner fikk kontakt med ungene. Innimellom Prøysen-sang og trekkspill-toner, konkurrerte tolv førsteklassinger om å få snakke med trubaduren.

- Du, eg vil si deg nåkka.

Hendene gikk opp i været til stadighet. Og ungene pratet løs – om jula, sykdom, kjæledyr og familie.

- Er det noen som har en storebror?

- Ja, jeg har.

- Du har en storebror? Er han snill da?

- Nei. Han slår meg.

Sånn gikk praten innimellom vise-numrene. Og Arne Cranner er vant til å høre på prat fra ivrige unger.

- Noen forteller meg hele familiehistorien sin, ler Cranner og forteller at ei jente en gang la ut om foreldrene sine, som hadde hatt en sånn fryktelig krangel kvelden før.

Etter at Alteren var unnagjort spilte Cranner også for en 7.klasse fra Lyngheim. Men de har ikke samme interesser som førsteklassinger.

- Da må jeg snakke om andre ting. Det blir mye prat om kjærligheten.

Allsang

I tillegg til pratinga dreide jo selvfølgelig kabareten seg om Alf Prøysens låter.

Noen var kjente og kjære. Ungene trallet med på «Soltrall», «Lille måltrost» og «Du og jeg og dompapen». Andre låter var mindre kjente for ungene. Selv om de ikke selv kunne synge med, så de likevel ut til å more seg med sangene om tordivelen og flua, reven og kråka og Marte og Baldrian.

Cranner synes det er fint å få anledning til å introdusere ungene for nye Prøysen-låter.

- Hvorfor Prøysen?

- Det synes jeg var et dårlig spørsmål, skjenner Arne Cranner.

- Nei, hvorfor Prøysen? Det er veldig fine låter, også er det masse forskjellige låter. Jeg spiller jo både for barn og voksne. Og det går an å leve av dette. Prøysen er lett å selge.

Cranner har holdt på med omreisende Prøysen-kabaret helt siden 80-tallet. Og han er slett ikke lei.

Første gang i bokbuss

Det var bare på Alteren at bokbussen kunne brukes til kabareten. Cranner har reist rundt på turné i Nord-Norge, og spilt seg fra Hattfjelldal til Sørfold. Også Dalsgrenda og Lyngheim fikk høre Prøysen-kabareten i går, men de måtte nøye seg med vanlige rom.

Det var Cranners idé å ha kabareten på bokbussen.

- Jeg så faktisk på internett at dere hadde bokbuss her. Jeg har reist med bokbuss sørpå, og det egner seg ypperlig til dette her, mener Cranner.

Dette var første gang at biblioteket hadde underholdning på bokbussen, men det blir neppe siste gang.

- Vi ser gjerne at du kommer tilbake til Rana, sa Britt Skogseth, avdelingsbibliotekar på Bokbussen. Hun syntes også det var kjekt å holde kabareten på bussen, og lovet å forsøke å få til flere slike forestillinger neste gang.

Cranner-cabareten ble arrangert av Rana Bibliotek i samarbeid med Fylkebiblioteket og skolene.

PRØYSEN-KABARETEN “VET DU HVA DU KOMMER TIL Å FÅ?”:
HADELAND 24de august 2001, journalist Bjørn Harald Blaker:

Overskrift: “VET DU HVA DU KOMMER TIL Å FÅ?”

INGRESS: Det er Prøysen som stiller spørsmålet, og beboerne på Lunner Alders- og Sykehjem er nok glad at det er nettopp Arne Barthold Cranner de fikk.

KALVSJØ: Alf Prøysen fikk alltid sagt det på en enkel, men svært intelligent måte, enten det handlet om å synge med mat i munnen, kjærlighet på tvers av grenser, morgendagen eller rett og slett tran. Dermed ble det en time med lun humor og små og store gullkorn da Lunner Alders- og Sykehjem i samarbeid med kulturkontoret i Lunner inviterte til Prøysen-kabaret torsdag ettermiddag.

Det var Arne Barthold Cranner som hadde satt sammen kabareten med kjente og litt mer ukjente Prøysen-viser. Han ble akkompagnert av Geir Otnæs på trekkspill.

Å møte publikum, røre ved dem, og ta dem med på en musikalsk reise, det er en musikers hemmelighet til suksess. Når utstrakt flørting med publikum også inngikk i repertoaret, måtte det bli suksess.

Det var en morsom reise, gjennom tonelandskap og humor, der Cranner tegnet et musikalsk bilde av jinter, tordivler og katten Baldrian. Med Prøysens lune viser som rød tråd og Cranner som humoristisk skredder, var det kanskje ikke rart at allsang avløste gapskratt og vise versa.

Den drøye formiddagstimen gikk nok altfor fort for de fleste. Årsaken var enkel: Cranner gav beboerne tankemat, minner fra tider de husker godt, og glede.

Høylytte takkende komplimanger og trillende latter bør være en klar beskjed og takk til arrangørene, Kulturkontoret og LAS. Prøysen sier det best i sin sang “Vet du hva du kommer til å få?”: Har du vondt i handa i dag, så tenk på hva du skal få på lørdag.

Hverdagen kan være vond til tider, men med slike lyspunkt i vente i hverdagen, kan de tunge stundene bli enklere å komme seg igjennom.

OPPLAND ARBEIDERBLAD 8de oktober 1997, journalist Mirja Eriksen:
Overskrift: PRØYSEN PÅ BIBLIOTEKET

INGRESS: God kommunikasjon med publikum preget forestillingen på Brandbu bibliotek i går kveld, da Arne Cranner og Reidar Aarsand framførte sin Prøysen-kabaret, “Vet du hva du kommer til å få?”

Vet du hva du kommer til å få? spurte Arne Cranner innledningsvis, og henviste dermed til tittelen på kabareten. Og det visste vi vel egentlig ikke, vi som hadde møtt opp på Brandbu bibliotek. Men det var nok ingen som gikk skuffet hjem etter 45 minutter med underholdning.

Oppmøtet på kabareten var forholdsvis godt, og musikerne lot seg hvertfall ikke merke av at det var noen ledige seter i lokalet. De framførte Prøysens viser med stor innlevelse. Cranner sang og fortalte, mens Aarsand akkompagnerte på trekkspill.

God innlevelse

Kabareten besto av mange kjente Prøysen-viser, som var bundet fint sammen med små historier. Begge artistene, men kanskje særlig Cranner, hadde god kontakt med publikum gjennom hele forestillingen. Han levde seg inn i visene og historiene, og hadde øyekontakt med både store og små.

Temaet var mellommenneskelige forhold, med hovedvekt på forelskelse og kjærlighet. Aarsand og Cranner åpnet med visen “Jørgen Hattemaker”. De framførte ellers blant annet “Steinrøysa nedi bakken” og “Å den som var en løvetann”, før de avsluttet med Prøysens visdomsord “Selv om det er tran, må du ta’n”.

Morsomt

Henrik Jensrud på ni år kom på kabareten sammen med mamma, Anne Marit Elvestuen. Han syntes forestillingen var morsom, og kunne fortelle at han likte Prøysen veldig godt. Anne Marit Elvestuen mente at valget av viser gjorde at forestillingen nok kanskje passet mest for voksne.

Jeg kjente de fleste av visene, fortalte hun og var godt fornøyd med kabareten og måten den ble fremført på. Det mente nok de andre publikummerne også, for Cranner og Aarsand fikk mye applaus.

Stor interesse

Cranner og Aarsand har laget mange forskjellige Prøysen-kabareter, og turnerer for tiden med fire forskjellige. De har holdt på i flere år, og kan fortelle at det alltid er stor interesse for Prøysen. De opptrer blant annet på barnehager, skoler, institusjoner og samfunnshus. Cranner forteller at de har valgt Prøysen, fordi visene hans appellerer til mennesker i alle aldre.

HALDEN ARBEIDERBLAD 10de januar 2002, journalist Steinar Omar Østli:
Overskrift: EN FIN-FIN KVELD Leif og Gunnar koste seg under Prøysen-kveld.

Du hører at Arne B. Cranner og Geir Otnæs er profesjonelle, sier Leif Andersen. &endash; Ja, de sang og spilte Prøysen veldig godt, mener Gunnar Johansen.

I går ble det arrangert en kveld med viser av og fortellinger om Alf Prøysen for beboerne på Vaterland og i Hagegata.

Rungende applaus

Salen var full av tilhørere, og applausen runget i lokalet etter hvert som sangeren Arne B. Cranner og trekkspilleren Geir Otnæs sang og spilte seg igjennom drøye tre kvarter med kjente og kjære &endash; og ikke minst gode &endash; melodier signert Alf Prøysen.

- Dette er moro! Sånn skulle vi hatt oftere, synes Leif Andersen som mener at de to viste at de behersker kunsten å synge og spille visene meget godt.

Artig var det også for tilhørerne at de to hadde lagt inn små og korte fortellinger mellom visene, slik at folk fikk et bedre innblikk i hvem Prøysen egentlig var og hvordan han tenkte.

Servering

- Jeg synes at de to på scenen er gode, i tillegg til at visene er veldig fine, forteller Gunnar Johansen.

Drøye 60 mennesker hadde funnet veien til møterommet i Hagegata hvor konserten fant sted, og etter at Cranner og Otnæs var ferdig ble det en liten servering med loddsalg.

Smilene i salen ga tydelig uttrykk for at dette evenementet ble satt pris på. Trivelig for folk å kunne komme sammen og hygge seg til en slik kveld.

Det var aktivitørene ved Vaterland og Hagegata som sto for arrangemanget, i tillegg til at det ble ytt en hjelpende hånd fra folk fra Frivillighetssentralen.

LOFOTPOSTEN 12te mai 2003, journalist Tone Steinsvik
Overskrift: KABARET OM LIVET OG KJÆRLIGHETEN

Prøysen-tolkeren Arne Barthold Cranner fra Oslo gjorde inntrykk under sitt besøk i Lofoten sist uke.

Sammen med Irene Tillung på trekkspill framførte han kabareten Vet du hva du kommer til å få? både på Leknes og i Svolvær.

Menneskenes kompliserte kjærlighetsliv var utgangspunktet for Arne B. Cranners tekster, som bandt sammen de mange Prøysen-sangene sammen. Viser om bedårende jenter, dyrenes ukompliserte liv, ensomhet, nye muligheter og tran (!) ble tryllet fram til smektende trekkspilltoner, og det til gjenkjennende nikk fra publikummerne. De var riktignok ikke mer enn 11 stykker på Leknes, men hva gjør vel det når man koser seg med kjente og ukjente Prøysen-sanger?

Selv bedyrer Arne Barthold Cranner og Irene Tillung at de hadde en riktig så hyggelig stund på Vestvågøy bibliotek. De to har bare spilt sammen siden i høst, mens Arne Barthold Cranner har tolket Alf Prøysens tekster helt siden slutten av 70-tallet. Fra midten av 80-tallet begynte han å turnere med Prøysen-viser, og dette er noe han lever av i dag.

Lørdagens konsert var siste stopp på denne miniturneen i Nordland, som Arne Barthold Cranner selv tok initiativet til.

HADELAND 24de august 2001, journalist Bjørn Harald Blaker:
Overskrift: “VET DU HVA DU KOMMER TIL Å FÅ?”

Det er Prøysen som stiller spørsmålet, og beboerne på Lunner Alders- og Sykehjem er nok glad at det er nettopp Arne Barthold Cranner de fikk.

KALVSJØ: Alf Prøysen fikk alltid sagt det på en enkel, men svært intelligent måte, enten det handlet om å synge med mat i munnen, kjærlighet på tvers av grenser, morgendagen eller rett og slett tran. Dermed ble det en time med lun humor og små og store gullkorn da Lunner Alders- og Sykehjem i samarbeid med kulturkontoret i Lunner inviterte til Prøysen-kabaret torsdag ettermiddag.

Det var Arne Barthold Cranner som hadde satt sammen kabareten med kjente og litt mer ukjente Prøysen-viser. Han ble akkompagnert av Geir Otnæs på trekkspill.

Å møte publikum, røre ved dem, og ta dem med på en musikalsk reise, det er en musikers hemmelighet til suksess. Når utstrakt flørting med publikum også inngikk i repertoaret, måtte det bli suksess.

Det var en morsom reise, gjennom tonelandskap og humor, der Cranner tegnet et musikalsk bilde av jinter, tordivler og katten Baldrian. Med Prøysens lune viser som rød tråd og Cranner som humoristisk skredder, var det kanskje ikke rart at allsang avløste gapskratt og vise versa.

Den drøye formiddagstimen gikk nok altfor fort for de fleste. Årsaken var enkel: Cranner gav beboerne tankemat, minner fra tider de husker godt, og glede.

Høylytte takkende komplimanger og trillende latter bør være en klar beskjed og takk til arrangørene, Kulturkontoret og LAS. Prøysen sier det best i sin sang “Vet du hva du kommer til å få?”: Har du vondt i handa i dag, så tenk på hva du skal få på lørdag.

Hverdagen kan være vond til tider, men med slike lyspunkt i vente i hverdagen, kan de tunge stundene bli enklere å komme seg igjennom.

PRØYSEN-KABARETEN “GRASET ER GRØNT FOR ÆILLE”:
GLÅMDALEN 29de nov. 1995, journalist Solfrid Elgvin Lied:

Overskrift: UNDERFUNDIGE PRØYSEN

Billedtekst: Sangeren Arne B. Cranner og Geir Otnæs på akkordion formidlet godmodig og frodig Prøysen-glede.

GRUE: Musikerne Arne B. Cranner og Geir Otnæs dekket musikalske bord med mange ukjente Prøysen-viser i Grue rådhus på tirsdag. Underfundige Alf Prøysen diktet om kjærlighet og livstrass, og Cranners stemmekraft og skuespillerglede bar livskunsten fram sammen med Otnæs varme trekkspilltoner.

Sammen med kjente viser som “Jørgen Hattemaker” og “Sitta kjærest på en stol” var kabareten anrettet med mange heller ukjente viser. Hamargutten Geir Otnæs hadde satt musikk til flere av disse, og Arne Cranner vevde programmet sammen med frodig humor. De har turnért i nesten hele landet med kabareten “Graset er grønt for æille”. – Det sier seg selv at Prøysen er verd å framføre, sier de begge.

I skinnet fra stearinlys og uten ekstra virkemidler gjenskapte de to kunstnerne dikterens dobbelte bunn, der visene svinger mellom mollstemt lengsel og lystig trass, mellom overstadig glede og vemodig drøm. Og det aller meste handler om kjærlighet.

Grue Musikkråd sto for arrangemanget. Formålet var ganske enkelt å få lytte til den Prøysen som alle elsker, slik Grue Musikkråds leder Ingrid Gule uttrykte det. Og det hadde vært plass til mange flere Prøysen-venner på denne konserten i Grue.

Namdalsavisa 11te sept. 1997, journalist Arnhild Holstad:
Overskrift: VARM KABARET

Billedtekst: Arne B. Cranners stemme kledde Prøysenvisene. Sammen med Geir Otnæs ga han en fin konsertopplevelse til de frammøtte på Prøysen-kabareten “Graset er grønt for æille” mandag kveld.

Det var en lun og god Prøysen-kabaret som ble framført i Kulturhuset i Namsos. Bare synd at ikke flere enn 30 tok seg tid til å bli med Arne B. Cranner (sang) og Geir Otnæs (trekkspill) inn i Prøysens verden.

Heldigvis opplevde de to artistene å underholde for to nesten fulle hus under skoleforestillingene på dagtid mandag. For det koster litt ekstra å skulle gi alt når 370 av 400 stoler i salen er tomme.

Men de to artistene lot seg ikke affisere av tomme benkerader. De gikk rett på visa som har gitt deres Prøysen-kabaret navn; “Graset er grønt for æille”. Så gikk det vise på vise videre – utfylt av små historier og filosoferinger ved Arne B. Cranner. Ord og tanker som sto godt til Prøysens vakre viser.

Sammen greide de to artistene å skape en lun og god stemning. Ved hjelp av Prøysens tekster maktet de å formidle humor, alvor, melankoli, ordeleganse, gode menneskeskildringer og visdom – i beste Prøysentradisjon.

Og de få frammøtte visste å sette pris på det de fikk høre. Etter å ha fått servert Månevise, Krøttertrøst, Hushjelpas ferie, Visa om løgna, Frida Tusenfryd, Det er vondt, Å den som var en løvetann, Møtet, Steinrøysa, Lille måltrost, Slipsteinsvalsen og Et vers om tran, var applausen så voldsom at de to artistene måtte ta ei vise til. Og da kom den selvsagt; sviska som alle hadde venta på: Du skal få en dag i mårå. En riktig god avslutning på en fin kabaret.